Bruken av Audacity og lydredigering

Lyd og lydredigering er moro å jobbe med. Programmet Audacity ble jeg først kjent med gjennom prosjektet "Lærende nettverk". Jeg har brukt programmet i forbindelse med animasjon, fotofortelling og radioprogram. Når vi jobber med animasjon trenger vi mange rare lyder, noen har vi laget selv, noen har vi hentet fra nettsteder som skolenettets multimediabase. For et par år siden var det noen jenter som skulle ha lyden av et bilkræsj i sin animasjon, den lyden laget vi ved å slippe en del ukurant og ødelagt keramikk ned på gulvet, og siden bearbeidet vi lyden videre i Audacity ved hjelp av effekter. Etter noen runder med diverse effekter ble kræsjelyden riktig bra.

Vi har også laget radioprogram, nærmest uten kunnskaper om bruken av Audacity. Det var i forbindelse med 200 års feiringen av Slaget ved Trangen, som var en stor hendelse i vår kommune. Elevene skulle ha prosjekt i forbindelse med jubileet og vårt team valgte å jobbe med digitale medier. Elevene produserte både animasjonsfilmer, fotofortellinger, aviser og radioprogrammer. Vi brukte Audacity til radioprogrammene, og det gikk helt fint, programmet er enkelt og elevene tok det med en gang. De intervjuet aktuelle personer, fortalte fakta om slaget og spilte musikk. Vi inviterte foreldrene til en underholdningskveld hvor de fikk presentert alle elevarbeidene. Avisene ble trykt opp i et passende opplag og solgt til foresatte, likeså ble radiopogrammene brent på cd og solgt til inntekt for klassekassa.

Å jobbe med lydprogram på ungdomsskolen kan være en utfordring, for elevene er i den alderen at man er redd for å stikke seg ut og de er blitt veldig selvkritisk. For mange elever har det vært en barriere å prate inn lyd, men når den barrieren først er brutt, går det stort sett greit for de fleste. Min erfaring er at her trengs det mild tvang ("jo, dette skal du").

I 10. klasse har elevene hatt som oppgave å lage fotofortelling i forbindelse med særemne i norsk, også her ser jeg at det for enkelte lett kan bli mye musikk og bilder med tekst og lite prating . Hvis elevene hadde vært vant til å snakke inn lydspor gjennom hele grunnskolen hadde det muligens vært mindre "farlig" på ungdomsskolen. Elevene har enten brukt programmet Photostory, eller Windows MediaPlayer. Photostory er veldig enkelt å bruke og er nærmest selvinstruerende og elevene kommer i gang med en gang. Windows MediaPlayer er også enkelt, men er ikke fullt så selvinstruerende, mange foretrekker dette for det gir noen flere muligheter.
Når vi har brukt Windows MediaPlayer har vi i tillegg brukt Audacity for å kunne legge på flere lydspor.

Om deling av datakunnskap

Etter å ha lest tybrelles blogg om dataansvarlig VS IKT-veileder ble jeg så inspirert at jeg måtte skrive eget innlegg. Jeg begynte med en kommentar på hennes innlegg, men vil utdype det litt mer i min egen blogg.

Min utdyping her går på deling av datakunnskap i skolen. Ved vår skole har vi heller ingen IKT-veileder. Jeg har fire timer nedsatt som dataansvarlig, og tar noe opplæring på elever, de som får programvarer til hjelp i skolehverdagen. Eksempel er LingDys/LingRight og Voxit.

Opplæring av skolens lærere er basert på egeninnsats og kollegaveiledning, og slik er det vel ved de fleste skoler. Noe kursing utenom, som kommunen har dekt utgiftene til, har det selvfølgelig vært og vil bli, men langt fra nok for å dekke kravet til hva en lærer skal kunne og formidle. Derfor blir bruken av data i de forskjellige fag og i de forskjellige klassetrinn veldig ujevn, selv innenfor en og samme skole. Det er mulig jeg kaster ut en brannfakkel her, men trinnene kan ofte være prisgitt at det finnes en lærer eller to som er spesielt interessert i data og som holder seg oppdatert. Disse lærerne vil bli en ressurs på sitt team, og vil være en pådriver for de lærerne som de samarbeider mest med. Andre lærere, som ikke har slike entusiaster rundt seg, og som kanskje ikke har tid og kapasitet til "å surfe på nettet og skaffe seg kunnskap", i en ellers travel skolehverdag, kommer ikke så lett til denne kunnskapen. Disse lærerne vil ikke så lett få innblikk i hva som finnes av muligheter, og vil derfor heller ikke ta de i bruk, naturlig nok.

Det burde det vært ansatt en IKT-veileder ved skolene, i alle fall de litt større skolene. En som kan bidra i klassene når de skal jobbe med data, en som kan veilede og lære opp lærerne ved skolen. En som har i oppgave å holde seg oppdatert på det som finnes av programmer og nettsteder til bruk i skolen. En slik veileder ville kunne være med på å høyne nivået på skolenes lærere og databruk. En slik veileder vil trenge mer enn bare noen få timer nedsatt leseplikt i uken.

En bedre kvalitet på anvendelsen av data i skolen vil også være med på å få elevene til å bruke maskinene til det de skal brukes til. På ungdomstrinnet og videregående skole kan det være et problem at elevene fort "sniker seg ut i cyperspace" når bruken ikke blir meningsfull nok.

Hjemmeside, personvern og hensyn.

Etter at jeg leste leksjonen om "Hensyn en generell innføring i opphavsrett og personvern", skjønte jeg at jeg nok ikke var så oppdatert på dette emnet som jeg likte å tro at jeg var. Jeg har skrevet mange artikler til skolens hjemmeside og jeg har også lagt ut mange bilder. Vi har støttet oss på det faktum at kommunen har sendt ut et generellt skjema for grunnskolen angående avbilding i skolens regi, nå har jeg skjønt at vi nok må ha et spesifikt skjema for vår skole og at denne forespørselen må sendes ut hyppigere enn hva som er gjor til nå. Foresattes godkjenning skal også være en aktiv handling, i den forstand at de må godkjenne, ved for eksempel avkryssing.

Klassebilder eller navn på elever har vi aldri lagt ut på hjemmesida vår. Derimot har vi tatt en del bilder fra skolehverdagen og publisert disse på hjemmesida, riktignok ikke uten at det er informert på forhånd om at bildene kan bli brukt på hjemmesida. Vi har hatt en del foreldre som har reservert seg mot bruk av bilder av deres barn, og det er det selvsagt tatt hensyn til.

En må være veldig påpasselig når en legger ut bilder på hjemmesida, det er mer enn nok av "linselus" som gjerne vil stikke seg frem i enhver sammenheng. Det kan bli mange morsomme bilder, men det er ikke sikkert at hjemmet synes det er greit med elevenes behov for eksponering. Og selv om hjemmene muligens heller ikke har store invendinger og har gitt skolen tillatelse til å bruke bilder, så har skolen et etisk ansvar i forhold til eksponering av elevene.

Ved vår skole bruker vi også undervisningsopplegget "Det er du som bestemmer". Dette er en samarbeidskampanje mellom Datatilsynet, Teknologirådet og Utdanningsforbundet. De ønsker å heve barn og unges bevissthet rundt det å bruke digitale medier som internett og mobil.




Et motlysbilde av katta, tatt av meg, er trygt å bruke som illustrasjon. Både når det gjelder "personvern" og opphavsrett.

Regneark

Da sommerferien startet i år hadde jeg som mål å lære meg regneark i Excel i løpet av ferien. Som med så mye annet man planlegger, så gikk hele sommeren og skolen startet opp igjen uten at jeg hadde gjennomført mine intensjoner.

Nå har jeg endelig fått lære Excel, og det har vært veldig moro. Regneark kan brukes til så mangt, og i og med at jeg er kunst- og håndverkslærer så var det mulighetene utover reine regnefunksjoner som fenget mest. Det å kunne sette inn illustrasjoner og farger, fenget meg. Også det at regneark kunne brukes i nær sagt ethvert fag, og i enhver sammenheng, det var ikke noe jeg tenkte i utgangspunktet. Nå har jeg tipset både språklærere og andre ved vår skole om mulighetene i Excel.

Excel viste seg å være mye mindre komplisert enn jeg hadde trodd. Denne uken har jeg fått være med mattelærerne i 10. klasse ved vår skole og undervise i Excel. Elevene fikk repetisjon av tidligere kunnskap og ny kunnskap i form av å sette opp regnestykker og legge inn formler. Og jeg hang med hele vegen . Den siste gruppa hadde jeg hovedansvaret for. Og da benyttet jeg muligheten for å vise dem litt om hvordan de kunne "krydre" regnearkene sine med illustrajoner og farger. Det ble positivt mottatt av elevene, de er jo vant til å krydre enhver ytring med glade smilefjes og andre illustrasjoner.
Men kunnskapen sto selvfølgelig i høysetet hos meg også.

Digital foto og bildekomposisjon

Nå har jeg vært en tur på fotojakt for å finne motiver til denne leksjonen. Ett av de motivene jeg tok var et bilde av en stakkars Høstasters som sto og frøs i kuldegradene. Først prøvde jeg å midtstille motivet, det ble slik. Når motivet står midtplassert i et breddeformatbilde så blir ikke komposisjonen helt bra, motivet er med på å dele bildet i to.




På grunn av denne kunnskapen tok jeg et bilde til og da la jeg motivet til venstre. Det bildet ble slik.


Blomstene er nå plassert i henhold til tredjedelsregelen. Hele motivet virker mer harmonisk og bildet blir bedre. Blomsten er her plasser i venstre del av bildet. Dette gir best balanse i bildet. Årsaken til det er at blikket vårt er vant til å bevege seg fra venstre mot høyre, fordi det er i den retningen vi leser.



Om vi nå beskjærer bildet til et kvadtatisk format ser vi at bildet blir best og mest harmonisk om vi midtstiller motivet. Dette har nok noe med formatet å gjøre. Et blomstermotiv av denne typen blir i grunnen penest i et kvadratiskt format.



Vi har hatt speilreflekskamera i mange år, men så langt har jeg vist liten interesse for å bruke det. Mannen min har mange ganger mast på meg om at jeg må lære meg å bruke det, men jeg har så langt likt best å stille inn på auto og la det stå til.

Denne helgen har jeg endelig tatt "mot til meg" og prøvd ut mulighetene som en har med et speilreflekskamera. Det er mye å lære og jeg synes ikke det var lett, men det ble veldig morro da jeg oppdaget hvordan jeg kunne påvirke lyset og få bløtere og skarpere farger.

Dette bildet likte jeg veldig godt selv. Dette er nabogården, en gård som en gang var bygdas praktgård og som nå er lagt under en annen gård og husene står og forfaller. Jeg liker den store tomme plassen forann husene som gir ro og opplevelse av at her har travelheten blitt borte. Jeg liker det sarte fargespillet i husene. Fargene er spesielt fine tidlig om morgenen når solen gir nydelig lys og fargespill.

Andre komposisjonsmessige virkemiddel kan være å bruke froskeperspektiv. Det har jeg brukt i dette bildet for å få frem en mer spennende vinkel på motivet. I dette området er det veldig flatt og det kommer spesielt godt fram, kumlokket i forgrunnen får dominere et heller pregløst landskap.











Dette siste bildet har jeg hentet fra nettstedet flickCC (www.flickr.com/photos/19907278@N00/3509810) Her har fotografen rammet inn motivet sitt. Fotografen har stått i en mørk bakgårdssmug og tatt bildet ut mot lyset. Perspektivet og den mørke forgrunnen gir bildet en vedig fin dybde. Bildet ser i første omgang mørkt og dystert ut, men en får en følelse av at man beveger seg ut mot lyset.

Tanker rundt leksjonen om bilder og bildebehandling

Ukens leksjon har vært helt i blinken for meg. Denne uken startet jeg og 10. klasse opp med bildebehandling i kunst og håndverkstimene. Det er andre året jeg jobber med dette i skolen. I fjor var alt ukjent, uprøvd og famlende, men veldig lærerikt. I år er jeg mye tryggere på hva jeg kan og hvordan jeg bør jobbe med dette emnet mot mine 10. klassinger. I fjor var det bildebehandlingsprogrammet Gimp og redigeringsprogrammet Movie Maker som var de programmene vi brukte. (For det var de programmene læreren kunne litt om) I år har jeg vært mye mer åpen på at elevene kan velge hvilke program de vil bruke selv. Årsaken til dette er at det finnes såpass mange gratisprogram å velge mellom. Mange elever har prøve ut en del programmer allerede, noen av disse liker de og andre har de forkastet. Noen elever har med seg egne maskiner med fotoredigeringsprogrammer innstalert, så hvorfor ikke få utforske disse.

Gimp er etter mitt skjønn et bra bildebehandlingsprogram å bruke, men mange elever som enten hadde brukt et annet program eller som hadde hørt at Adobe Photoshop var det eneste brukbare programmet, brukte mye tid på å kritisere Gimp og kviet seg til å prøve det ut. I år håper jeg derfor at jeg heller skal få i gang en dialog om likheter og forskjeller på programmene. Både de innstalerte og de nettbaserte. Hva er fordelen og hva er ulempen med nedlastede programmer fremfor nettbaserte. Så langt har i alle fall stemningen og diskusjonene vært bedre i klasserommet, jeg har stått frem mer troverdig overfor elevne som ofte er skeptisk til lærernes kunnskap om data.

Veldig spennende å få jobbe med Picasa og Picnik, det siste er ukjent for meg, men jeg vet at noen av elevene mine bruker det. Nå får jeg også sjansen til å lære det.

Jeg har vært ute på fotojakt et par dager nå og skal kose meg i helgen med å redigere noen av dem i Picnik.

Digitale tekster, plagiat, og hvilke utfordringer vi står overfor i skolen i denne sammenhengen

Denne problemstillingen tror jeg har eksistert siden tidenes morgen, det er bare metodene og mulighetene som har forandret seg. Den gangen jeg gikk på ungdomsskolen (sånn en gang i forrige århundre) kopierte og plagierte vi også. Særoppgaven var mye avskrift, enten vi brukte leksikon eller andre oppslagsverk. Vi viste til hvilke bøker vi hadde brukt, men avskrifta ble ikke markert som et sitat.

I dag er det gjerne wikipedia som blir kopiert i hele avsnitt når elevene skal skrive om et emne, i enkelte tilfeller har ikke eleven lest gjennom teksten eller reflektert over hvorfor han/hun valgte ut akkurat dette avsnittet. Heller ikke om informasjonen var den som var mest relevant i forhold til skriveoppgaven.

Det å lete opp informasjon om et gitt emne var vel det første internett ble brukt til da det kom inn i skolen. Ingen så vel for seg hva slags kunnskapsbank dette var, på godt og vondt. Det var enorme mengder med informasjon, skrevet av hvem som helst, og ikke alt var like kvalitetssikret.

Etterhvert kom det nettsteder (http://www.skoleforum.com/) med ferdige stiloppgaver, særemner og andre dokumenter til fri nedlasting, en kunne på enkelte nettsteder til og med velge hvilket karakternivå en ville ligge på.

Jeg har selv hatt elever som har valgt den lette veien og lastet ned ferdige oppgaver fra nettet, min erfaring er at det ikke er så vanskelig å gjenomskue. De fleste som velger å bruke denne metoden er i utgangspunktet ikke de dyktigste skribentene og de ferdige oppgavene vil ofte skape mistanke hos læreren. Etterhvert har det blitt enkelt å søke opp tekster som er plagiert og på den måten også gjenomskue juksemakerne. Det er viktig å bevisstgjøre elevene i at dette er feil, det å kopiere andres oppgaver, eller lange avsnitt på nettsider er fusk.

Åndsverkslov og opphavsrett er noe vi må jobbe kontinuerlig med i skolen. Da lærer elevene at det er en kalkulert risiko å plagiere/kopiere en tekst. Flere av de nettstedene elevene har kunnet hente oppgaver fra er også blitt borte, etterhvert som skolene er blitt mer og mer bevisst problemet.