Tilpasset opplæring

"Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen.
Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og
også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål." (UDF 2006)

Som det står i kunnskapsløftet så er tilpasset opplæring et grunnleggende element i fellesskolen, det skal med andre ord ligge i bakhodet til oss lærere hele tiden. Ikke desto mindre er tilpasset opplæring noe mange lærere sliter med å få til. I følg Helga Hjertland er det bare 12 % av lærerne som mener at de klarer det i stor grad, 70 % av lærerne mener de greier det i noen grad. (NOU 2009: 18, Rett til læring)


Det kan være mange grunner til at såpass mange føler at de ikke greier å tilrettelegge godt nok for elevene. Høiland og Wølner (2007) påpeker at lærerne må være i dialog med eleven om læringsstrategier om eleven skal bli bevisst på egen læring og tenke seg hvordan han/hun lærer best. De sier videre at mange elever ofte finner nye metoder for læring gjennom å bruke digitale medier. Om vi gjennom dialog med elevene våre skal finne gode læringsstrategier og gi elevene tilpasset opplæring er det derfor også viktig at vi har en høy digital kompetanse.

Hvis vi lærere føler oss trygge på bruk av PC, og har en høy digital kompetanse vil vi sammen med eleven kunne finne frem til gode metoder uten å være redd for at eleven "bare sitter og kaster bort tid" på Pc'n. Mye av den tiden elevene bruker på data i fritida, kan være mer utviklende enn en del av det som foregår på skolen.

Jeg vet selv om et eksempel, en elev som sliter med fag og motivasjon i skolen. Denne eleven var sjeldent motivert for å skrive, og det var derfor vanskelig å få eleven til å levere skriftlige arbeider. Denne eleven hadde en blogg som ble benyttet flittig på fritiden. I denne bloggen skrev eleven så og si daglig, om mange emner som ungdom var opptatt av. Det viser seg altså at det finnes metoder for å få denne eleven til å skrive, en måtte bare finne den metoden som motiverte og inspirerte denne eleven.

I følge Hagen og Wold (2009) er det mye som tyder på at elever opplever at bruk av datamaskiner i seg selv er motiverende, og fra skoler som bruker mye IKT rapporteres det at den skriftlige aktiviteten øker hos elevene. Mange elever mener også at bruken av datamaskiner gjør at de får oppgaver som er bedre tilpasset dem og at pc bruk fører til at de utvikler seg mer faglig. Mye tyder på at det vil bli lettere å tilpasse undervisningen til elevenes nivå om en bruker datamaskiner, pedagogiske spill og nettsider i større grad enn det som blir gjort i dag.

Kilder:

Hagen, I og Wold, T (2009) Mediegenerasjonen, Barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Høyland, T. og Wølner, T.A. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2007

NOU 2009, Rett til læring, Kunnskapsdepartementet [online] Tilgjengelig frahttp://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2009/nou-2009-18/7/1/1.html?id=571502, [ Lastet ned 22.04.2010]

Netvibes

Netvibes var noe jeg hadde prøvd før, men som jeg egentlig ikke hadde tatt til meg. Derfor var det en nedstøvet og sovende side jeg tok fatt på, etter å ha lest meg gjennom leksjon 2 om informasjonskompetanse.

Det jeg ser nå er at dette er et fantastisk redskap til bruk både på skolen og privat. Med en Netvibes kan en spare mye tid på nettsurfing, jeg må ikke hente opp informasjonen, informasjonen kommer til meg. Jeg kan gi elevene et verktøy som gjør at de ikke går seg vill i cyber-space. Jeg kan avgrense de sidene de skal søke på når de skal innhente informasjon, og jeg kan sikre at de finner riktig informasjon. Ved å gi elevene bedre søkerverktøy så vil de også kunne lære strategisk søkeng etter rett informasjon.
I forbindelse med M3-oppgaven i DKL-102 har jeg laget dette informasjonsnavet til mine elever, tema jeg har valgt å jobbe med er menneskerettigheter.



http://www.netvibes.com/asnes_ungdomsskole#%C3%85pningsfane


Og her er min offisielle Netvibes:

http://www.netvibes.com/gurisoraa#Side_1

God påske!!

Informasjonskompetanse

For noen uker siden skulle jeg vikariere i en naturfagtime for en kollega av meg. Jeg er ingen naturfaglærer og har derfor ikke kunnskapen innenfor dette fagfeltet "under huden". Kollegaen min mente at dette skulle gå bra, for de skulle jobbe med oppgaver og finne svar på nettet, og nett var jo noe jeg var god på(!). Så jeg tok oppdraget uten å bekymre meg mer om min manglende kunnskap om emnet, som for øvrig var syrer og baser.

Det gikk jo selvfølgelig ikke bra, mine manglende kunnskaper (i alle fall manglende trygghet på at det jeg visste holdt mål) gjorde at jeg ikke var i stand til å gi dem riktig gode strategier for hva og hvordan søke. Resultatet ble frustrerte elever, frustrert lærer og lite effektiv undervisning.

Da jeg leste Tord Høiviks artikkel om "Fire veier til kvalitet", innså jeg at jeg hadde vært "en sanglærer som ikke kan synge", her hadde det ikke vært noen sammenheng mellom min kompetanse og den praksis som skulle utøves.

Elever mangler forutsetninger for å finne svar på oppgaver på nettet hvis ikke vi lærere har lagt det de trenger til rette for dem, og de trenger både trykte kilder (læreboka og andre), gode nettsteder og lærere med kompetanse i faget.

Høivik skriver om fire veier for å finne kvalitetssikrede kilder:

1. Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når du søker på egen hånd.
   "For å vurdere fagets kilder rimelig raskt, må du kjenne feltet på forhånd". Her kreves kunnskap og lærere med kompetanse.
   
2. Ved å søke kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger, vevportaler). "I stedet for å slippe elevene ut på nettet, kan vi guide dem i retning av gode læringsressurser som vi velger ut." Læreren må ha kunnskap om nettet og om hva som finnes av gode nettsider. Ifølge forskning Høivik viser til, blir slike vevportaler brukt i veldig liten grad av elevne.
3. Ved å bruke ressurser innenfor en kvalitetssikret læringsarena. "En arena er et kvalitetssikret nettsted eller nettverk. Her garanterer lærere, bibliotekarer og fagredaktører for det faglige og den pedagogiske gehalten." Også her blir vi lærere viktige for å veilede elevene i læringsprosessen.
   
4. Ved å bruke et skole- eller folkebibliotek - om nødvendig med personlig veiledning. "Skal bibliotekene opprettholde sin rolle som kunnskapsinstitusjoner, må de gå inn i denne prosessen." Det blir viktig at lærere og bibliotekarer samarbeider om de pedagogiske oppleggene i større grad enn de gjør i dag.
   

Vi som har jobbet i skolen en stund ser jo at elevenes egen kompetanse kommer til kort når de skal søke etter informasjon på nettet. Samtidig har vår kompetanse på nettbruk stort sett vært så lav at vi har overlatt nettbruken til elevene, og de har heller ikke hatt noen tiltro til vår kompetanse. Resultatet har blitt at kvaliteten på den informasjonen eleven har funnet har vært veldig tilfeldig. Vi har sett at informasjonen har vært for dårlig, snever, mangelfull, men vi har ikke evnet å gjøre noe med det. Det vi ser, er at data i skolen blir mye mindre brukt enn det som er ønskelig og nødvendig. (Monitor, 2009).

Etter å ha lest Tord Høiviks artikkel "Fire veier til kvalitet", forstår en at læreren må skaffe informasjonskompetanse til både seg selv og elev for at kvaliteten skal bli sikret i den digitale skole.

Mine kommentarer i andres blogger

• Jeg har kommentert Anders blogg om tankekart-programmet Mindomo

• Her har jeg kommentert Heidis blogg om brobygging.

• Lars sin blogg om geo-tagging, noe jeg ikke har prøvd ut selv enda (når dette skrives) og hans blogginnlegg om sosial-web-web 2.0.

• I Anne Lise sin blogg har jeg lagt inn en kommentar på henes innlegg om Digital arena 1
  

• Jeg har kommentert sammensatte tekster i bloggen til Gunn Myren.

• Og jeg har kommentert flere av Ellen sine blogginnlegg, sammensatte tekster, Google nettsted, Amandus-prisen 2010

Brubyggeren

Jeg må innrømme at dataspill ikke er noe for meg. Jeg er utålmodig og mister interessen med en gang om jeg ikke skjønner spillereglene. Jeg sleit riktig nok litt, og kræsja et par bruer før jeg greide å lage ei som sto og som i alle fall holdt to biler på veg over brua. Jeg skjønte fort at her var det noe logikk som måtte til og tilfredsstillelsen var stor da jeg hadde fått bygd ei bru som sto. Jeg holdt meg godt innenfor budsjettet også, brukte bare 3468 av de 5000 kronene jeg hadde fått til rådighet (eller var det kanskje pund). Dette var i grunnen litt morsomt, og det kan hende jeg prøver å bygge ei bru til. Jeg kan i alle fall se nytteverdien i dette spillet i skolen. Fortåelse for konstruksjon, budsjett og estetikk, alt kan en lære her. Jeg prøvde kun demoversjonen og jeg regner med at fullverdien gir enda flere utfordringer for de litt eldre elevene.

Jing et nyttig verktøy

I dag bestemte jeg meg for å forske litt mer i de programmene vi har blitt tipset om i studiene. Jing har jeg prøvd før, til å avfotografere skjermbildet, men nå har jeg også prøvd ut filmsnutt-muligheten. Det ga meg mulighet til å nå ut til kolleger (forhåpentligvis), slik at de kan lære å ta i bruk en del muligheter på fronter som de ikke har "turt" å utforske. Jeg har laget en liten veiledningsfilm om hvordan de kan bruke mindomo, som vi har integrert i fronter gjennom Creaza.

Her kan du se mitt forsøk på å lage en Jing.

Jing kan også brukes til å ta opp skjermbildefilm når du for eksempel skal forklare bruk av excel til dine elever. Elevene kan se på filmen i ro og mak, enten på skolen eller hjemme og bruke så lang tid de vil for å prøve å forstå hvordan en for eksempel setter opp regnestykker i excel. Dette må være et nyttig program i dataopplæringen i skolen.

Comic Life

Comic Life var et morsomt program å leke seg med. Flott med vinterferie og ivrige barnebarn på besøk, da kan en gammel bestemor få leke seg og være kreativ sammen med fremtidens dataeksperter. Dette bildet har jeg som skrivebordsbakgrunn, for å minne meg selv på hva vi har i vente i skolen.


Men det var Comic Life jeg skulle skrive om. Det var et veldig morsomt program, lett å bruke og lett å komme i gang med. Prisen var også veldig overkommelig, spørs om ikke skolen bør ha dette programmet. Elevene i 8. klasse jobber med tegneserier og her har de muligheter, spesielt de som ikke er så glad i å tegne. Her kan elevene planlegge en historie, ta bilder, laste inn, redigere og publisere. Mye digital læring.

Kvalitet i skolen

Gjennom nettstedet delogbruk så fant jeg lenken til denne wikien. Her var det mye interresant å lese og ta tak i. Her kan alle bidra med sitt for å sikre kvalitet i skolene.

Vinterferie og barnebarn på besøk

Når man har barnebarn på besøk og har lært nye måter å kommunisere på, gjennom Voki, da kan resultatet bli som her. Etter noen famlende forsøk så ble seksåringen ganske så kreativ i forteller-rollen. Og treåringen ville formidle litt om hvilke andre ting vi har gjort i dag.

Refleksjon rundt Generasjon.com

Jeg merker at jeg gjennom dette studiet har hatt en kraftig dreining når det gjelder mitt eget syn på bruk av data i skolen. For ikke lenge siden hadde jeg og en venninne en diskusjon om bruk av data i skolen. Hun jobber også med barn og unge, men ikke som lærer. Tidligere har vi vært enige om mye når det gjelder bruk av IKT, men nå var vi ganske uenige, og diskusjonen gikk varm etter hvert. Vi så fremdeles det samme, nemlig at unge jenter blogget om altfor personlige ting, og at guttene spilte spill når de satt ved datamaskinen. Nå mente hun at data må ut av skolen, og at barna må skjermes  mot all den negative påvirkningen, og jeg mente at nå må vi i voksne melde oss på og få mer innsikt i medieverdenen, før toget går fra oss, med alle ungdommene sittende på første klasse.

Hennes utgangspunkt var det samme som mitt,  å beskytte elevene mot alle farer og mot meningsløs databruk. Mitt standpunkt var at vi må inn med mer målrettet data i skolen. Jeg hadde lest en del statistikk om hvordan barn og unges medieverden er, og kommet frem til at mine tidligere meninger ikke helt holdt mål lenger.

Elise Seip Tønnesen har forsket på barn og unges mediebruk gjennom 11 år, og fulgt en gruppe barn fra de var 4 til de var 15 år gamle, fra Sesam stasjon på barne-TV til de som tenåringer forholder seg til både tv, internett og mobiltelefon. Hun har sammenfattet sin forskning i boka Generasjon.com (Universitetsforlaget 2007). Hennes forskning viser at de aller fleste ungdommer har tilgang til pc hjemme (95%), og at noen færre har tilgang til internett (83 %). Internettbruken øker kraftig fra år til år, så en kan gå ut fra at tilgangen er enda større i dag, bortimot 100 %.  Dagens unge bruker pc til langt mer enn spill og blogging, de holder kontakten gjennom å chatte, de redigerer og deler bilder og filmer. De lytter til musikk og de leser nyheter og kjendisstoff. De bruker også pc'n til å lære, i mye større grad enn vi voksne kanskje er klar over. Ungdommen har oppdaget internetts mange muligheter, altfor få av oss lærere har gjort det samme. Ungdommene melder seg inn i nett-fellesskap, de finner likesinnede på nettet og de skaper nye fellesskap. De lærer mye av hverandre og tilegner seg  kunnskap gjennom det Vygotsky kalte mesterlæring og den nære utviklingssonen, og holdninger gjennom det Mead kaller de signifikante andre.

Gjennom den kunnskapen jeg har tilegnet meg i dette studiet, ser jeg at pc'n og internett er medier som absolutt hører hjemme i skolen, og som vi lærere må ta tak i og bruke til beste for undervisningen i langt større grad enn det vi gjør i dag. Digital kompetanse er blitt viktig i barn og unges identitetsskaping og deltagelse. Om jeg greide å overbevise min venninne om det samme, er jeg ikke så sikker på, men jeg har sådd et frø.

Sammensatte tekster

Så mye morsomt jeg har fått prøve ut nå. Denne leksjonen ga meg mange fine verktøy som kan gi undervisningen en ny dimensjon. Glogster var noe jeg hadde prøvd før, men Glogster education var noe nytt. Jeg likte skoleutgaven, den var mye mer anvendelig for meg, enn den ordinære. Jeg bestemte meg for å lage en Glogster som jeg kunne presentere for mine kolleger for å vise dem hvilke muligheter som finnes på et slikt nettsted, den Glogsteren kan du se under her. Den inneholder også en lenke til en animasjon jeg laget i xtranormal. Et annet program som gir variasjonsmuligheter i språkfag.


I tillegg til alt dette har jeg fått tips om fotoredigeringsprogram på nett. Pixlr som har svensk tekst og bruksanvisning. Noen elever kan synes det er enklere med svensk tekst. Jeg har også fått tips om foto/tegne nettstedet sumopaint, takk til Tom. Dette nettstedet vil mange av mine elever ha glede av, både til å vise frem sine tegninger/bilder og se og kommentere andres arbeider. På sumopaint ligger det også et fotoredigeringsprogram med mange morsomme verktøy og filter.

Bruk av tankeverktøy i studiet

Jeg fikk veldig sans for Anders sin bruk av tenkeverktøyet som han har skrevet om i sin blogg. Jeg måtte, i likhet med Ellen og Heidi kommentere den. Her er kommentarene.

Tankeverktøy

Første innleveringsmappe unnagjort, og da er det bare å ta fatt på de leksjonene som har ligget på "vent". Tenkeverktøyet var flotte greier. Jeg har så langt ikke jobbet noe særlig med tankekart, de håndskrevne med linjer og "bobler" i alle retninger var mer forvirrende enn oppklarende for min del. Mitt hode trivdes bedre med punkter og linjer og skjematisk oversikt. Etter å ha prøvd meg litt frem på Mindomo merker jeg at jeg er mer positiv til tankekart. Det er den ryddige oversikten som appelerer til meg. Og jeg ser at dette kan brukes til mye. Nå skal jeg, for å innøve gode vaner, bruker tankekart så ofte som mulig, og til så mange forskjellige oppgaver som mulig.

Ved vår skole har vi Mindomo integrert i Fronter, så det er stor grunn til å ta det i bruk. Så langt er bruken dessverre lav på alle nivåer, så nå skal jeg ut å misjonere for mine kolleger også. I dag så jeg for eksempel en kollega stå å kopiere opp ark med "familietre" som elevene skulle bruke for å tegne opp egen slekt. Mindome kan sikkert egne seg godt til dette bruket også, og så kan en skrive noen refleksjoner, gode minner eller skildringer på notatarket ved farfars rute, og ved andre slektningers ruter også. Kanskje notatarket kan brukes til personskildringer, det er noe mange elever trenger trening i.

Selv prøvde jeg å komme i gang med et tankekart over olweusundersøkelsen som jeg i dag presenterte for mine kolleger. Dette var første forsøk, og jeg trenger nok en del trening, men jeg er da i alle fall i gang. Tankekartet du ser her gjorde jeg om til ei jpg-fil og lastet opp som bilde.


http://www.mindomo.com/view.htm?m=97da86fad847466b8af554b2ccbdabcb

What are they good for

Sosial web 2.0
I forbindelse med leksjonen om sosial web skulle hver enkelt studentgruppe lage en wiki med oversikt over tre sosiale nettverk som vi ønsket å se nærmere på. Vår gruppe endte opp med å se nærmere på nettstedene Facebook, Origo og Twitter.
Her er vår wiki.

Sosial web

Web 2.0

For dagens unge er internett blitt en del av dagliglivet. De har kontakt med venner og kjente gjennom nettsteder som facebook, nettby, msn og andre. Mange, særlig jenter, blogger også om hverdagens trivialiteter eller om tema som opptar dem. For oss mer godt voksne er ikke denne formen for kommunikasjon like lett å ta i bruk. Selv har jeg vært medlem av facebook i et års tid, men det er ikke et forum jeg føler noe behov for å bruke aktivt for å fortelle om meg og mitt. Men jeg innrømmer at jeg liker å svippe innom et par ganger i uka for å følge med på hva barn, nieser, nevøer og andre bekjente har formidlet. Jeg har også vært medlem av andre typer nettsamfunn, med medlemmer som har hatt samme interesser som meg, men etterhvert brukte jeg så mye tid på å lese og kommentere andres innlegg at jeg måtte kutte det ut. Jeg lar meg så lett begeistre.

Det er ikke vanskelig å skjønne at internett og web 2.0 er noe som er kommet for å bli. Den er blitt en stor del av så manges hverdag at vi i skoleverket også må ta denne verden inn over oss. Selv jobber jeg i en ungdomsskole, og jeg har spurt mine elever om deres nettvaner. De fleste av elevene brukte facebook hver dag, mange av jentene fortalte at de blogget, mens guttene foretrakk å spille spill med hverandre og se på videosnutter på YouTube. Dette var jo i tråd med hva forskning også viser.

Hvis en skal se på fordeler ved å bruke web 2.0 i skolen så vil det vel først og fremst være det at man treffer elevene sine der de er. Elevene er vant til å bevege seg mellom forskjellige nettsamfunn. Å bygge opp et nettsamfunn beregnet på skolen og klassen ved hjelp av for eksempel wikispace eller origo.no kan jo være en vei å gå.Ved å bruke web 2.0 i undervisningen gir en også muligheten til å legge inn lenker slik at elevene lett kan få tak i den informasjonen de trenger. Mange elever i dag er så vant til å finne den informasjonen de trenger på nettet når de trenger den, så de ser ikke nytteverdien ved mye av det vi bruker tid på i skolen i dag. De er også vant til å henvende seg til andre ungdommer rundt seg når de skal lære og forstå mer om nettbruk, få om noen har tiltro til hva vi lærere eventuelt kan på dette feltet. Jeg har opplevd en helt annen innstilling til undervisningen fra enkelte elevers side når det har gått opp for dem at jeg visste litt om "deres verden" og viste interesse for den.

Ulempene med bruk av web 2.0 i skolesammenheng kan også være tidsbruken, ungdommene bruker veldig mye tid på nettet, og bruken er økende til tross for at forskere mente allerede for fem år siden at bruken neppe lot seg øke mer. Dagbladet 21. 01 2010.

En stor og viktig del av arbeidet med å bruke web 2.0 i underviningen er derfor å fokusere på nettvett, opphavsrett, kildebruk og personvern. Min erfaring er at elever faktiskt er interressert i dette, og det er sjeldent jeg hører at dette er noe de ikke bryr seg om. Jeg har elever som har erfart at de er blitt blokkert på YouTube fordi de har brukt musikk de ikke hadde tillatelse til å bruke, så dette med opphavsrett har de skjønt og vil vite mer om. De er også veldig opptatt av personvern i forhold til bilder og videosnutter som blir lagt ut på nettet.


Nettsteder jeg kan få bruk for i skolen
YouTube er et nettsamfunn jeg nå har meldt meg inn i. Dette er en nettside hvor man kan legge ut egne filmsnutter og se på andres videosnutter. TeachersTube er et nettsted der lærere har lagt ut skolearbeider, den krever medlemskap og er ikke så "åpen" som YouTube. Både YouTube og TeachersTube kan være nettsteder som er aktuelle for meg å bruke i undervisningen.

d&b (del og bruk) har jeg blitt tipset om for lenge siden, men jeg har ikke meldt meg inn før nå. Dette nettstedet er nettstedet for alle lærere som vil lære mer om databruk. Her kan en stille spørsmål og få svar, og her kan en legge inn egne gode råd som en vil dele med andre. Dette nettstedet vil bli mer dynamisk etterhvert som lærere tar det i aktivt bruk. Det er et stort behov for et nettsted som dette, men enda er det for få som bruker det aktivt.

Origo.no er et nettsamfunn med mange muligheter, her kan en bli medlem av soner eller opprette egne soner. Sonene fungerer som Origos møtested. De kan også brukes som blogger, diskusjonsgrupper, fotosider eller prosjektverktøy. Mange lokalaviser er knyttet opp mot dette nettsamfunnet så her kan man gjøre seg nytte av nærmiljøet sitt.