Tanker rundt leksjonen om bilder og bildebehandling

Ukens leksjon har vært helt i blinken for meg. Denne uken startet jeg og 10. klasse opp med bildebehandling i kunst og håndverkstimene. Det er andre året jeg jobber med dette i skolen. I fjor var alt ukjent, uprøvd og famlende, men veldig lærerikt. I år er jeg mye tryggere på hva jeg kan og hvordan jeg bør jobbe med dette emnet mot mine 10. klassinger. I fjor var det bildebehandlingsprogrammet Gimp og redigeringsprogrammet Movie Maker som var de programmene vi brukte. (For det var de programmene læreren kunne litt om) I år har jeg vært mye mer åpen på at elevene kan velge hvilke program de vil bruke selv. Årsaken til dette er at det finnes såpass mange gratisprogram å velge mellom. Mange elever har prøve ut en del programmer allerede, noen av disse liker de og andre har de forkastet. Noen elever har med seg egne maskiner med fotoredigeringsprogrammer innstalert, så hvorfor ikke få utforske disse.

Gimp er etter mitt skjønn et bra bildebehandlingsprogram å bruke, men mange elever som enten hadde brukt et annet program eller som hadde hørt at Adobe Photoshop var det eneste brukbare programmet, brukte mye tid på å kritisere Gimp og kviet seg til å prøve det ut. I år håper jeg derfor at jeg heller skal få i gang en dialog om likheter og forskjeller på programmene. Både de innstalerte og de nettbaserte. Hva er fordelen og hva er ulempen med nedlastede programmer fremfor nettbaserte. Så langt har i alle fall stemningen og diskusjonene vært bedre i klasserommet, jeg har stått frem mer troverdig overfor elevne som ofte er skeptisk til lærernes kunnskap om data.

Veldig spennende å få jobbe med Picasa og Picnik, det siste er ukjent for meg, men jeg vet at noen av elevene mine bruker det. Nå får jeg også sjansen til å lære det.

Jeg har vært ute på fotojakt et par dager nå og skal kose meg i helgen med å redigere noen av dem i Picnik.