Tankeverktøy

Første innleveringsmappe unnagjort, og da er det bare å ta fatt på de leksjonene som har ligget på "vent". Tenkeverktøyet var flotte greier. Jeg har så langt ikke jobbet noe særlig med tankekart, de håndskrevne med linjer og "bobler" i alle retninger var mer forvirrende enn oppklarende for min del. Mitt hode trivdes bedre med punkter og linjer og skjematisk oversikt. Etter å ha prøvd meg litt frem på Mindomo merker jeg at jeg er mer positiv til tankekart. Det er den ryddige oversikten som appelerer til meg. Og jeg ser at dette kan brukes til mye. Nå skal jeg, for å innøve gode vaner, bruker tankekart så ofte som mulig, og til så mange forskjellige oppgaver som mulig.

Ved vår skole har vi Mindomo integrert i Fronter, så det er stor grunn til å ta det i bruk. Så langt er bruken dessverre lav på alle nivåer, så nå skal jeg ut å misjonere for mine kolleger også. I dag så jeg for eksempel en kollega stå å kopiere opp ark med "familietre" som elevene skulle bruke for å tegne opp egen slekt. Mindome kan sikkert egne seg godt til dette bruket også, og så kan en skrive noen refleksjoner, gode minner eller skildringer på notatarket ved farfars rute, og ved andre slektningers ruter også. Kanskje notatarket kan brukes til personskildringer, det er noe mange elever trenger trening i.

Selv prøvde jeg å komme i gang med et tankekart over olweusundersøkelsen som jeg i dag presenterte for mine kolleger. Dette var første forsøk, og jeg trenger nok en del trening, men jeg er da i alle fall i gang. Tankekartet du ser her gjorde jeg om til ei jpg-fil og lastet opp som bilde.


http://www.mindomo.com/view.htm?m=97da86fad847466b8af554b2ccbdabcb

What are they good for

Sosial web 2.0
I forbindelse med leksjonen om sosial web skulle hver enkelt studentgruppe lage en wiki med oversikt over tre sosiale nettverk som vi ønsket å se nærmere på. Vår gruppe endte opp med å se nærmere på nettstedene Facebook, Origo og Twitter.
Her er vår wiki.

Sosial web

Web 2.0

For dagens unge er internett blitt en del av dagliglivet. De har kontakt med venner og kjente gjennom nettsteder som facebook, nettby, msn og andre. Mange, særlig jenter, blogger også om hverdagens trivialiteter eller om tema som opptar dem. For oss mer godt voksne er ikke denne formen for kommunikasjon like lett å ta i bruk. Selv har jeg vært medlem av facebook i et års tid, men det er ikke et forum jeg føler noe behov for å bruke aktivt for å fortelle om meg og mitt. Men jeg innrømmer at jeg liker å svippe innom et par ganger i uka for å følge med på hva barn, nieser, nevøer og andre bekjente har formidlet. Jeg har også vært medlem av andre typer nettsamfunn, med medlemmer som har hatt samme interesser som meg, men etterhvert brukte jeg så mye tid på å lese og kommentere andres innlegg at jeg måtte kutte det ut. Jeg lar meg så lett begeistre.

Det er ikke vanskelig å skjønne at internett og web 2.0 er noe som er kommet for å bli. Den er blitt en stor del av så manges hverdag at vi i skoleverket også må ta denne verden inn over oss. Selv jobber jeg i en ungdomsskole, og jeg har spurt mine elever om deres nettvaner. De fleste av elevene brukte facebook hver dag, mange av jentene fortalte at de blogget, mens guttene foretrakk å spille spill med hverandre og se på videosnutter på YouTube. Dette var jo i tråd med hva forskning også viser.

Hvis en skal se på fordeler ved å bruke web 2.0 i skolen så vil det vel først og fremst være det at man treffer elevene sine der de er. Elevene er vant til å bevege seg mellom forskjellige nettsamfunn. Å bygge opp et nettsamfunn beregnet på skolen og klassen ved hjelp av for eksempel wikispace eller origo.no kan jo være en vei å gå.Ved å bruke web 2.0 i undervisningen gir en også muligheten til å legge inn lenker slik at elevene lett kan få tak i den informasjonen de trenger. Mange elever i dag er så vant til å finne den informasjonen de trenger på nettet når de trenger den, så de ser ikke nytteverdien ved mye av det vi bruker tid på i skolen i dag. De er også vant til å henvende seg til andre ungdommer rundt seg når de skal lære og forstå mer om nettbruk, få om noen har tiltro til hva vi lærere eventuelt kan på dette feltet. Jeg har opplevd en helt annen innstilling til undervisningen fra enkelte elevers side når det har gått opp for dem at jeg visste litt om "deres verden" og viste interesse for den.

Ulempene med bruk av web 2.0 i skolesammenheng kan også være tidsbruken, ungdommene bruker veldig mye tid på nettet, og bruken er økende til tross for at forskere mente allerede for fem år siden at bruken neppe lot seg øke mer. Dagbladet 21. 01 2010.

En stor og viktig del av arbeidet med å bruke web 2.0 i underviningen er derfor å fokusere på nettvett, opphavsrett, kildebruk og personvern. Min erfaring er at elever faktiskt er interressert i dette, og det er sjeldent jeg hører at dette er noe de ikke bryr seg om. Jeg har elever som har erfart at de er blitt blokkert på YouTube fordi de har brukt musikk de ikke hadde tillatelse til å bruke, så dette med opphavsrett har de skjønt og vil vite mer om. De er også veldig opptatt av personvern i forhold til bilder og videosnutter som blir lagt ut på nettet.


Nettsteder jeg kan få bruk for i skolen
YouTube er et nettsamfunn jeg nå har meldt meg inn i. Dette er en nettside hvor man kan legge ut egne filmsnutter og se på andres videosnutter. TeachersTube er et nettsted der lærere har lagt ut skolearbeider, den krever medlemskap og er ikke så "åpen" som YouTube. Både YouTube og TeachersTube kan være nettsteder som er aktuelle for meg å bruke i undervisningen.

d&b (del og bruk) har jeg blitt tipset om for lenge siden, men jeg har ikke meldt meg inn før nå. Dette nettstedet er nettstedet for alle lærere som vil lære mer om databruk. Her kan en stille spørsmål og få svar, og her kan en legge inn egne gode råd som en vil dele med andre. Dette nettstedet vil bli mer dynamisk etterhvert som lærere tar det i aktivt bruk. Det er et stort behov for et nettsted som dette, men enda er det for få som bruker det aktivt.

Origo.no er et nettsamfunn med mange muligheter, her kan en bli medlem av soner eller opprette egne soner. Sonene fungerer som Origos møtested. De kan også brukes som blogger, diskusjonsgrupper, fotosider eller prosjektverktøy. Mange lokalaviser er knyttet opp mot dette nettsamfunnet så her kan man gjøre seg nytte av nærmiljøet sitt.

Bruken av Audacity og lydredigering

Lyd og lydredigering er moro å jobbe med. Programmet Audacity ble jeg først kjent med gjennom prosjektet "Lærende nettverk". Jeg har brukt programmet i forbindelse med animasjon, fotofortelling og radioprogram. Når vi jobber med animasjon trenger vi mange rare lyder, noen har vi laget selv, noen har vi hentet fra nettsteder som skolenettets multimediabase. For et par år siden var det noen jenter som skulle ha lyden av et bilkræsj i sin animasjon, den lyden laget vi ved å slippe en del ukurant og ødelagt keramikk ned på gulvet, og siden bearbeidet vi lyden videre i Audacity ved hjelp av effekter. Etter noen runder med diverse effekter ble kræsjelyden riktig bra.

Vi har også laget radioprogram, nærmest uten kunnskaper om bruken av Audacity. Det var i forbindelse med 200 års feiringen av Slaget ved Trangen, som var en stor hendelse i vår kommune. Elevene skulle ha prosjekt i forbindelse med jubileet og vårt team valgte å jobbe med digitale medier. Elevene produserte både animasjonsfilmer, fotofortellinger, aviser og radioprogrammer. Vi brukte Audacity til radioprogrammene, og det gikk helt fint, programmet er enkelt og elevene tok det med en gang. De intervjuet aktuelle personer, fortalte fakta om slaget og spilte musikk. Vi inviterte foreldrene til en underholdningskveld hvor de fikk presentert alle elevarbeidene. Avisene ble trykt opp i et passende opplag og solgt til foresatte, likeså ble radiopogrammene brent på cd og solgt til inntekt for klassekassa.

Å jobbe med lydprogram på ungdomsskolen kan være en utfordring, for elevene er i den alderen at man er redd for å stikke seg ut og de er blitt veldig selvkritisk. For mange elever har det vært en barriere å prate inn lyd, men når den barrieren først er brutt, går det stort sett greit for de fleste. Min erfaring er at her trengs det mild tvang ("jo, dette skal du").

I 10. klasse har elevene hatt som oppgave å lage fotofortelling i forbindelse med særemne i norsk, også her ser jeg at det for enkelte lett kan bli mye musikk og bilder med tekst og lite prating . Hvis elevene hadde vært vant til å snakke inn lydspor gjennom hele grunnskolen hadde det muligens vært mindre "farlig" på ungdomsskolen. Elevene har enten brukt programmet Photostory, eller Windows MediaPlayer. Photostory er veldig enkelt å bruke og er nærmest selvinstruerende og elevene kommer i gang med en gang. Windows MediaPlayer er også enkelt, men er ikke fullt så selvinstruerende, mange foretrekker dette for det gir noen flere muligheter.
Når vi har brukt Windows MediaPlayer har vi i tillegg brukt Audacity for å kunne legge på flere lydspor.

Om deling av datakunnskap

Etter å ha lest tybrelles blogg om dataansvarlig VS IKT-veileder ble jeg så inspirert at jeg måtte skrive eget innlegg. Jeg begynte med en kommentar på hennes innlegg, men vil utdype det litt mer i min egen blogg.

Min utdyping her går på deling av datakunnskap i skolen. Ved vår skole har vi heller ingen IKT-veileder. Jeg har fire timer nedsatt som dataansvarlig, og tar noe opplæring på elever, de som får programvarer til hjelp i skolehverdagen. Eksempel er LingDys/LingRight og Voxit.

Opplæring av skolens lærere er basert på egeninnsats og kollegaveiledning, og slik er det vel ved de fleste skoler. Noe kursing utenom, som kommunen har dekt utgiftene til, har det selvfølgelig vært og vil bli, men langt fra nok for å dekke kravet til hva en lærer skal kunne og formidle. Derfor blir bruken av data i de forskjellige fag og i de forskjellige klassetrinn veldig ujevn, selv innenfor en og samme skole. Det er mulig jeg kaster ut en brannfakkel her, men trinnene kan ofte være prisgitt at det finnes en lærer eller to som er spesielt interessert i data og som holder seg oppdatert. Disse lærerne vil bli en ressurs på sitt team, og vil være en pådriver for de lærerne som de samarbeider mest med. Andre lærere, som ikke har slike entusiaster rundt seg, og som kanskje ikke har tid og kapasitet til "å surfe på nettet og skaffe seg kunnskap", i en ellers travel skolehverdag, kommer ikke så lett til denne kunnskapen. Disse lærerne vil ikke så lett få innblikk i hva som finnes av muligheter, og vil derfor heller ikke ta de i bruk, naturlig nok.

Det burde det vært ansatt en IKT-veileder ved skolene, i alle fall de litt større skolene. En som kan bidra i klassene når de skal jobbe med data, en som kan veilede og lære opp lærerne ved skolen. En som har i oppgave å holde seg oppdatert på det som finnes av programmer og nettsteder til bruk i skolen. En slik veileder ville kunne være med på å høyne nivået på skolenes lærere og databruk. En slik veileder vil trenge mer enn bare noen få timer nedsatt leseplikt i uken.

En bedre kvalitet på anvendelsen av data i skolen vil også være med på å få elevene til å bruke maskinene til det de skal brukes til. På ungdomstrinnet og videregående skole kan det være et problem at elevene fort "sniker seg ut i cyperspace" når bruken ikke blir meningsfull nok.

Hjemmeside, personvern og hensyn.

Etter at jeg leste leksjonen om "Hensyn en generell innføring i opphavsrett og personvern", skjønte jeg at jeg nok ikke var så oppdatert på dette emnet som jeg likte å tro at jeg var. Jeg har skrevet mange artikler til skolens hjemmeside og jeg har også lagt ut mange bilder. Vi har støttet oss på det faktum at kommunen har sendt ut et generellt skjema for grunnskolen angående avbilding i skolens regi, nå har jeg skjønt at vi nok må ha et spesifikt skjema for vår skole og at denne forespørselen må sendes ut hyppigere enn hva som er gjor til nå. Foresattes godkjenning skal også være en aktiv handling, i den forstand at de må godkjenne, ved for eksempel avkryssing.

Klassebilder eller navn på elever har vi aldri lagt ut på hjemmesida vår. Derimot har vi tatt en del bilder fra skolehverdagen og publisert disse på hjemmesida, riktignok ikke uten at det er informert på forhånd om at bildene kan bli brukt på hjemmesida. Vi har hatt en del foreldre som har reservert seg mot bruk av bilder av deres barn, og det er det selvsagt tatt hensyn til.

En må være veldig påpasselig når en legger ut bilder på hjemmesida, det er mer enn nok av "linselus" som gjerne vil stikke seg frem i enhver sammenheng. Det kan bli mange morsomme bilder, men det er ikke sikkert at hjemmet synes det er greit med elevenes behov for eksponering. Og selv om hjemmene muligens heller ikke har store invendinger og har gitt skolen tillatelse til å bruke bilder, så har skolen et etisk ansvar i forhold til eksponering av elevene.

Ved vår skole bruker vi også undervisningsopplegget "Det er du som bestemmer". Dette er en samarbeidskampanje mellom Datatilsynet, Teknologirådet og Utdanningsforbundet. De ønsker å heve barn og unges bevissthet rundt det å bruke digitale medier som internett og mobil.




Et motlysbilde av katta, tatt av meg, er trygt å bruke som illustrasjon. Både når det gjelder "personvern" og opphavsrett.

Regneark

Da sommerferien startet i år hadde jeg som mål å lære meg regneark i Excel i løpet av ferien. Som med så mye annet man planlegger, så gikk hele sommeren og skolen startet opp igjen uten at jeg hadde gjennomført mine intensjoner.

Nå har jeg endelig fått lære Excel, og det har vært veldig moro. Regneark kan brukes til så mangt, og i og med at jeg er kunst- og håndverkslærer så var det mulighetene utover reine regnefunksjoner som fenget mest. Det å kunne sette inn illustrasjoner og farger, fenget meg. Også det at regneark kunne brukes i nær sagt ethvert fag, og i enhver sammenheng, det var ikke noe jeg tenkte i utgangspunktet. Nå har jeg tipset både språklærere og andre ved vår skole om mulighetene i Excel.

Excel viste seg å være mye mindre komplisert enn jeg hadde trodd. Denne uken har jeg fått være med mattelærerne i 10. klasse ved vår skole og undervise i Excel. Elevene fikk repetisjon av tidligere kunnskap og ny kunnskap i form av å sette opp regnestykker og legge inn formler. Og jeg hang med hele vegen . Den siste gruppa hadde jeg hovedansvaret for. Og da benyttet jeg muligheten for å vise dem litt om hvordan de kunne "krydre" regnearkene sine med illustrajoner og farger. Det ble positivt mottatt av elevene, de er jo vant til å krydre enhver ytring med glade smilefjes og andre illustrasjoner.
Men kunnskapen sto selvfølgelig i høysetet hos meg også.