Informasjonskompetanse

For noen uker siden skulle jeg vikariere i en naturfagtime for en kollega av meg. Jeg er ingen naturfaglærer og har derfor ikke kunnskapen innenfor dette fagfeltet "under huden". Kollegaen min mente at dette skulle gå bra, for de skulle jobbe med oppgaver og finne svar på nettet, og nett var jo noe jeg var god på(!). Så jeg tok oppdraget uten å bekymre meg mer om min manglende kunnskap om emnet, som for øvrig var syrer og baser.

Det gikk jo selvfølgelig ikke bra, mine manglende kunnskaper (i alle fall manglende trygghet på at det jeg visste holdt mål) gjorde at jeg ikke var i stand til å gi dem riktig gode strategier for hva og hvordan søke. Resultatet ble frustrerte elever, frustrert lærer og lite effektiv undervisning.

Da jeg leste Tord Høiviks artikkel om "Fire veier til kvalitet", innså jeg at jeg hadde vært "en sanglærer som ikke kan synge", her hadde det ikke vært noen sammenheng mellom min kompetanse og den praksis som skulle utøves.

Elever mangler forutsetninger for å finne svar på oppgaver på nettet hvis ikke vi lærere har lagt det de trenger til rette for dem, og de trenger både trykte kilder (læreboka og andre), gode nettsteder og lærere med kompetanse i faget.

Høivik skriver om fire veier for å finne kvalitetssikrede kilder:

1. Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når du søker på egen hånd.
   "For å vurdere fagets kilder rimelig raskt, må du kjenne feltet på forhånd". Her kreves kunnskap og lærere med kompetanse.
   
2. Ved å søke kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger, vevportaler). "I stedet for å slippe elevene ut på nettet, kan vi guide dem i retning av gode læringsressurser som vi velger ut." Læreren må ha kunnskap om nettet og om hva som finnes av gode nettsider. Ifølge forskning Høivik viser til, blir slike vevportaler brukt i veldig liten grad av elevne.
3. Ved å bruke ressurser innenfor en kvalitetssikret læringsarena. "En arena er et kvalitetssikret nettsted eller nettverk. Her garanterer lærere, bibliotekarer og fagredaktører for det faglige og den pedagogiske gehalten." Også her blir vi lærere viktige for å veilede elevene i læringsprosessen.
   
4. Ved å bruke et skole- eller folkebibliotek - om nødvendig med personlig veiledning. "Skal bibliotekene opprettholde sin rolle som kunnskapsinstitusjoner, må de gå inn i denne prosessen." Det blir viktig at lærere og bibliotekarer samarbeider om de pedagogiske oppleggene i større grad enn de gjør i dag.
   

Vi som har jobbet i skolen en stund ser jo at elevenes egen kompetanse kommer til kort når de skal søke etter informasjon på nettet. Samtidig har vår kompetanse på nettbruk stort sett vært så lav at vi har overlatt nettbruken til elevene, og de har heller ikke hatt noen tiltro til vår kompetanse. Resultatet har blitt at kvaliteten på den informasjonen eleven har funnet har vært veldig tilfeldig. Vi har sett at informasjonen har vært for dårlig, snever, mangelfull, men vi har ikke evnet å gjøre noe med det. Det vi ser, er at data i skolen blir mye mindre brukt enn det som er ønskelig og nødvendig. (Monitor, 2009).

Etter å ha lest Tord Høiviks artikkel "Fire veier til kvalitet", forstår en at læreren må skaffe informasjonskompetanse til både seg selv og elev for at kvaliteten skal bli sikret i den digitale skole.