Netvibes

Netvibes var noe jeg hadde prøvd før, men som jeg egentlig ikke hadde tatt til meg. Derfor var det en nedstøvet og sovende side jeg tok fatt på, etter å ha lest meg gjennom leksjon 2 om informasjonskompetanse.

Det jeg ser nå er at dette er et fantastisk redskap til bruk både på skolen og privat. Med en Netvibes kan en spare mye tid på nettsurfing, jeg må ikke hente opp informasjonen, informasjonen kommer til meg. Jeg kan gi elevene et verktøy som gjør at de ikke går seg vill i cyber-space. Jeg kan avgrense de sidene de skal søke på når de skal innhente informasjon, og jeg kan sikre at de finner riktig informasjon. Ved å gi elevene bedre søkerverktøy så vil de også kunne lære strategisk søkeng etter rett informasjon.
I forbindelse med M3-oppgaven i DKL-102 har jeg laget dette informasjonsnavet til mine elever, tema jeg har valgt å jobbe med er menneskerettigheter.



http://www.netvibes.com/asnes_ungdomsskole#%C3%85pningsfane


Og her er min offisielle Netvibes:

http://www.netvibes.com/gurisoraa#Side_1

God påske!!

Informasjonskompetanse

For noen uker siden skulle jeg vikariere i en naturfagtime for en kollega av meg. Jeg er ingen naturfaglærer og har derfor ikke kunnskapen innenfor dette fagfeltet "under huden". Kollegaen min mente at dette skulle gå bra, for de skulle jobbe med oppgaver og finne svar på nettet, og nett var jo noe jeg var god på(!). Så jeg tok oppdraget uten å bekymre meg mer om min manglende kunnskap om emnet, som for øvrig var syrer og baser.

Det gikk jo selvfølgelig ikke bra, mine manglende kunnskaper (i alle fall manglende trygghet på at det jeg visste holdt mål) gjorde at jeg ikke var i stand til å gi dem riktig gode strategier for hva og hvordan søke. Resultatet ble frustrerte elever, frustrert lærer og lite effektiv undervisning.

Da jeg leste Tord Høiviks artikkel om "Fire veier til kvalitet", innså jeg at jeg hadde vært "en sanglærer som ikke kan synge", her hadde det ikke vært noen sammenheng mellom min kompetanse og den praksis som skulle utøves.

Elever mangler forutsetninger for å finne svar på oppgaver på nettet hvis ikke vi lærere har lagt det de trenger til rette for dem, og de trenger både trykte kilder (læreboka og andre), gode nettsteder og lærere med kompetanse i faget.

Høivik skriver om fire veier for å finne kvalitetssikrede kilder:

1. Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når du søker på egen hånd.
   "For å vurdere fagets kilder rimelig raskt, må du kjenne feltet på forhånd". Her kreves kunnskap og lærere med kompetanse.
   
2. Ved å søke kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger, vevportaler). "I stedet for å slippe elevene ut på nettet, kan vi guide dem i retning av gode læringsressurser som vi velger ut." Læreren må ha kunnskap om nettet og om hva som finnes av gode nettsider. Ifølge forskning Høivik viser til, blir slike vevportaler brukt i veldig liten grad av elevne.
3. Ved å bruke ressurser innenfor en kvalitetssikret læringsarena. "En arena er et kvalitetssikret nettsted eller nettverk. Her garanterer lærere, bibliotekarer og fagredaktører for det faglige og den pedagogiske gehalten." Også her blir vi lærere viktige for å veilede elevene i læringsprosessen.
   
4. Ved å bruke et skole- eller folkebibliotek - om nødvendig med personlig veiledning. "Skal bibliotekene opprettholde sin rolle som kunnskapsinstitusjoner, må de gå inn i denne prosessen." Det blir viktig at lærere og bibliotekarer samarbeider om de pedagogiske oppleggene i større grad enn de gjør i dag.
   

Vi som har jobbet i skolen en stund ser jo at elevenes egen kompetanse kommer til kort når de skal søke etter informasjon på nettet. Samtidig har vår kompetanse på nettbruk stort sett vært så lav at vi har overlatt nettbruken til elevene, og de har heller ikke hatt noen tiltro til vår kompetanse. Resultatet har blitt at kvaliteten på den informasjonen eleven har funnet har vært veldig tilfeldig. Vi har sett at informasjonen har vært for dårlig, snever, mangelfull, men vi har ikke evnet å gjøre noe med det. Det vi ser, er at data i skolen blir mye mindre brukt enn det som er ønskelig og nødvendig. (Monitor, 2009).

Etter å ha lest Tord Høiviks artikkel "Fire veier til kvalitet", forstår en at læreren må skaffe informasjonskompetanse til både seg selv og elev for at kvaliteten skal bli sikret i den digitale skole.

Mine kommentarer i andres blogger

• Jeg har kommentert Anders blogg om tankekart-programmet Mindomo

• Her har jeg kommentert Heidis blogg om brobygging.

• Lars sin blogg om geo-tagging, noe jeg ikke har prøvd ut selv enda (når dette skrives) og hans blogginnlegg om sosial-web-web 2.0.

• I Anne Lise sin blogg har jeg lagt inn en kommentar på henes innlegg om Digital arena 1
  

• Jeg har kommentert sammensatte tekster i bloggen til Gunn Myren.

• Og jeg har kommentert flere av Ellen sine blogginnlegg, sammensatte tekster, Google nettsted, Amandus-prisen 2010

Brubyggeren

Jeg må innrømme at dataspill ikke er noe for meg. Jeg er utålmodig og mister interessen med en gang om jeg ikke skjønner spillereglene. Jeg sleit riktig nok litt, og kræsja et par bruer før jeg greide å lage ei som sto og som i alle fall holdt to biler på veg over brua. Jeg skjønte fort at her var det noe logikk som måtte til og tilfredsstillelsen var stor da jeg hadde fått bygd ei bru som sto. Jeg holdt meg godt innenfor budsjettet også, brukte bare 3468 av de 5000 kronene jeg hadde fått til rådighet (eller var det kanskje pund). Dette var i grunnen litt morsomt, og det kan hende jeg prøver å bygge ei bru til. Jeg kan i alle fall se nytteverdien i dette spillet i skolen. Fortåelse for konstruksjon, budsjett og estetikk, alt kan en lære her. Jeg prøvde kun demoversjonen og jeg regner med at fullverdien gir enda flere utfordringer for de litt eldre elevene.

Jing et nyttig verktøy

I dag bestemte jeg meg for å forske litt mer i de programmene vi har blitt tipset om i studiene. Jing har jeg prøvd før, til å avfotografere skjermbildet, men nå har jeg også prøvd ut filmsnutt-muligheten. Det ga meg mulighet til å nå ut til kolleger (forhåpentligvis), slik at de kan lære å ta i bruk en del muligheter på fronter som de ikke har "turt" å utforske. Jeg har laget en liten veiledningsfilm om hvordan de kan bruke mindomo, som vi har integrert i fronter gjennom Creaza.

Her kan du se mitt forsøk på å lage en Jing.

Jing kan også brukes til å ta opp skjermbildefilm når du for eksempel skal forklare bruk av excel til dine elever. Elevene kan se på filmen i ro og mak, enten på skolen eller hjemme og bruke så lang tid de vil for å prøve å forstå hvordan en for eksempel setter opp regnestykker i excel. Dette må være et nyttig program i dataopplæringen i skolen.

Comic Life

Comic Life var et morsomt program å leke seg med. Flott med vinterferie og ivrige barnebarn på besøk, da kan en gammel bestemor få leke seg og være kreativ sammen med fremtidens dataeksperter. Dette bildet har jeg som skrivebordsbakgrunn, for å minne meg selv på hva vi har i vente i skolen.


Men det var Comic Life jeg skulle skrive om. Det var et veldig morsomt program, lett å bruke og lett å komme i gang med. Prisen var også veldig overkommelig, spørs om ikke skolen bør ha dette programmet. Elevene i 8. klasse jobber med tegneserier og her har de muligheter, spesielt de som ikke er så glad i å tegne. Her kan elevene planlegge en historie, ta bilder, laste inn, redigere og publisere. Mye digital læring.

Kvalitet i skolen

Gjennom nettstedet delogbruk så fant jeg lenken til denne wikien. Her var det mye interresant å lese og ta tak i. Her kan alle bidra med sitt for å sikre kvalitet i skolene.