Jeg merker at jeg gjennom dette studiet har hatt en kraftig dreining når det gjelder mitt eget syn på bruk av data i skolen. For ikke lenge siden hadde jeg og en venninne en diskusjon om bruk av data i skolen. Hun jobber også med barn og unge, men ikke som lærer. Tidligere har vi vært enige om mye når det gjelder bruk av IKT, men nå var vi ganske uenige, og diskusjonen gikk varm etter hvert. Vi så fremdeles det samme, nemlig at unge jenter blogget om altfor personlige ting, og at guttene spilte spill når de satt ved datamaskinen. Nå mente hun at data må ut av skolen, og at barna må skjermes mot all den negative påvirkningen, og jeg mente at nå må vi i voksne melde oss på og få mer innsikt i medieverdenen, før toget går fra oss, med alle ungdommene sittende på første klasse.
Hennes utgangspunkt var det samme som mitt, å beskytte elevene mot alle farer og mot meningsløs databruk. Mitt standpunkt var at vi må inn med mer målrettet data i skolen. Jeg hadde lest en del statistikk om hvordan barn og unges medieverden er, og kommet frem til at mine tidligere meninger ikke helt holdt mål lenger.
Elise Seip Tønnesen har forsket på barn og unges mediebruk gjennom 11 år, og fulgt en gruppe barn fra de var 4 til de var 15 år gamle, fra Sesam stasjon på barne-TV til de som tenåringer forholder seg til både tv, internett og mobiltelefon. Hun har sammenfattet sin forskning i boka Generasjon.com (Universitetsforlaget 2007). Hennes forskning viser at de aller fleste ungdommer har tilgang til pc hjemme (95%), og at noen færre har tilgang til internett (83 %). Internettbruken øker kraftig fra år til år, så en kan gå ut fra at tilgangen er enda større i dag, bortimot 100 %. Dagens unge bruker pc til langt mer enn spill og blogging, de holder kontakten gjennom å chatte, de redigerer og deler bilder og filmer. De lytter til musikk og de leser nyheter og kjendisstoff. De bruker også pc'n til å lære, i mye større grad enn vi voksne kanskje er klar over. Ungdommen har oppdaget internetts mange muligheter, altfor få av oss lærere har gjort det samme. Ungdommene melder seg inn i nett-fellesskap, de finner likesinnede på nettet og de skaper nye fellesskap. De lærer mye av hverandre og tilegner seg kunnskap gjennom det
Vygotsky kalte
mesterlæring og den nære utviklingssonen, og holdninger gjennom det
Mead kaller
de signifikante andre.
Gjennom den kunnskapen jeg har tilegnet meg i dette studiet, ser jeg at pc'n og internett er medier som absolutt hører hjemme i skolen, og som vi lærere må ta tak i og bruke til beste for undervisningen i langt større grad enn det vi gjør i dag. Digital kompetanse er blitt viktig i barn og unges identitetsskaping og deltagelse. Om jeg greide å overbevise min venninne om det samme, er jeg ikke så sikker på, men jeg har sådd et frø.